Song information On this page you can find the lyrics of the song Rumba Med Gunn (1-2-3), artist - Di Derre.
Date of issue: 31.12.2012
Song language: Norwegian
Rumba Med Gunn (1-2-3)(original) |
I storsalen på folkets hus |
Med ei sløyfe som er rød |
Sitter danseskolens minste mann |
Og vet han snart skal dø |
For fru Sveveland har sagt |
«små piker engasjer» |
Men de er slett ikke så små |
Og dessuten er de flere |
Og nå hører han den fjerne |
Torden av bøffelflokk |
Det hamrer stillett mot parkett |
Når horden går amok |
I stum forferdelse griper han naboens hånd |
Og hvisker et stille; |
«mor må det ende sånn?» |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Parketten knirker |
Noe tungt er på vei |
Og med tennene blottet |
Som til et smil |
Nærmer det seg |
Og på én, to, tre |
Så har hun, festet sitt grep |
Hvis slikt kan kalles hun |
Hun på størrelse med en liten traktor |
Og heter Gunn |
Hun er kretsmester i alt |
Som er tungt og skal hives langt |
Han ser på henne tenker |
«dette kan bli interessant.» |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Parketten knirker |
Noe tungt er på vei |
Og med tennene blottet |
Som til et smil |
Nærmer det seg |
Og på én, to, tre… |
Om morningen er det stille |
I storsalen på folkets hus |
Bare vaktmester Løv |
Som suger ettertenksomt på en snus |
Han har nettopp vaska gulvet |
Utenfor faller snø |
I hånda, så holder han |
Ei sløyfe som er … rød |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Og ingen her har hørt |
Fra ham på en stund |
Siste sett i en brennhet |
Rumba med Gunn |
Og på én, to, tre |
Én, to, tre |
Til siden frem, og; |
En fot ned |
Parketten knirker |
Noe tungt er på vei |
(translation) |
In the great hall of the people's house |
With a bow that is red |
Sitting in the dance school's smallest man |
And knows he will die soon |
For Mrs. Sveveland has said |
«Little girls engage» |
But they are not so small at all |
And besides, there are more |
And now he hears it in the distance |
Thunder of buffalo herd |
It hammers silently against the parquet |
When the horde goes crazy |
In dumb dismay, he grabs the neighbor's hand |
And whispers a quiet; |
"Mom, does it have to end like this?" |
One two Three |
To the side forward, and; |
One foot down |
The parquet creaks |
Something heavy is on the way |
And with his teeth bared |
As for a smile |
It's approaching |
And on one, two, three |
Then she, fastened her grip |
If such can be called she |
She the size of a small tractor |
And his name is Gunn |
She is the circuit champion in everything |
Which is heavy and needs to be hauled far |
He looks at her thinking |
"This can be interesting." |
One two Three |
To the side forward, and; |
One foot down |
The parquet creaks |
Something heavy is on the way |
And with his teeth bared |
As for a smile |
It's approaching |
And on one, two, three… |
In the morning it is quiet |
In the great hall of the people's house |
Only caretaker Leaves |
Which sucks thoughtfully on a snuff |
He just washed the floor |
Outside, snow is falling |
In hand, he holds |
A loop that is… red |
One two Three |
To the side forward, and; |
One foot down |
And no one here has heard |
From him for a while |
Last seen in a burn |
Rumba with Gunn |
And on one, two, three |
One two Three |
To the side forward, and; |
One foot down |
The parquet creaks |
Something heavy is on the way |