Lyrics of Alle må falle - Don Martin

Alle må falle (original)

Alle må falle tusen ganger
Den som ikke får falle, faller hardest av alle
Alle må falle tusen ganger
Den som ikke forfaller, kommer forfalle
Jeg sto og så deg falle, kompis, du snubla og gikk på trynet ditt
Og alt du hadde falt omkring deg, sprengt i biter, dynamitt
Jeg så deg falle, men det som var verre enn å se deg ramle
Var at du ikke visste hvordan du skulle ta imot fallet
Reise deg opp og børste av deg
Slikke dine sår, trøste ferdig fra deg
Aldri falt før og lært deg å leve med det
Så når det først smalt ble du bare liggende nede
Den som ikke møter motstand finner aldri mot
Alle må falle for å lære hvordan ta imot
E’kke du rusta for livet, så blir du satt ut av mindre
Alle blir utsatt med tiden før eller seinere glir du
De sier alt som ikke dreper gjør deg sterkere, jeg tror’kke det
For ingen av oss kommer til å herdes helt
Men det som sikkert er at ingen lærdom læres lett
Som lar deg løse det som livet kaster på deg særlig det
Som ikke var som planen, så du snubler brått og tråkker feil
Så klart jeg kommer dra deg opp når livet knocker deg
Men om jeg ikke sa du måtte lære er jeg vel en dårlig venn
Som lar deg leve lett å dytte ned igjen
Jeg så deg snubla rett på trynet, du skrubba knærne og begynte å grine
Skrikene dine stakk meg nok hardere enn det knærne svir, men
Jeg skulle gjerne pakka hele verden inn i puter
Gjort alt mykt og stått der klar og tatt imot når kante slutter
For alle gangene jeg tryna sjøl, jeg veit det vakke
Meg det ramma mest, men den som måtte stå og la meg vakle
For om du aldri får noen sår som du kan hele, herdner
Heller aldri huden som må hardnes før du treffer verden
Og lære stå på egne bein, beggge beina støtt
Selv om verden tipper helt, selv om det blir tøft
Mest av alt det som jeg har, det som ligger i meg
Så vil jeg lære deg å reise deg, ikke gi deg
Ikke gi deg
Ikke gi deg
Ikke gi deg
Så vil jeg lære deg å reise deg
Ikke gi deg

(translation)

Everyone must fall a thousand times
He who is not allowed to fall, falls the hardest of all
Everyone must fall a thousand times
He who does not expire, will expire
I stood and watched you fall, mate, you tripped and landed on your face
And everything you had fell around you, blown to pieces, dynamite
I saw you fall, but what was worse than watching you fall
Was that you didn't know how to take the fall
Get up and brush yourself off
Lick your wounds, comfort done from you
Never fell before and learned to live with it
So when it first slammed you were just lying down
He who does not face resistance never finds courage
Everyone must fall to learn how to receive
If you don't prepare for life, you will be put off by less
Everyone gets exposed over time sooner or later you slip
They say everything that doesn't kill you makes you stronger, I don't think so
Because none of us is going to be fully cured
But what is certain is that no lesson is learned easily
Which allows you to solve what life throws at you, especially that
Which was not as planned, so you suddenly trip and misstep
Of course I'll pull you up when life knocks you down
But if I didn't say you had to learn, I guess I'm a bad friend
Which allows you to live easily to push down again
I saw you trip right on your face, scrub your knees and start laughing
Your screams probably stung me harder than my knees hurt, but
I would like to wrap the whole world in pillows
Made everything soft and stood there ready and received when edge ends
For all the times I tried myself, I know it well
It hit me the most, but whoever had to stand and let me falter
Because if you never get any wounds that you can heal, hardens
Nor ever the skin that must harden before you hit the world
And learn to stand on your own two feet, both feet firmly
Even if the world is completely tipping over, even if it gets tough
Most of all that which I have, that which lies within me
Then I will teach you to rise, not give you
Don't give in
Don't give in
Don't give in
Then I will teach you to stand up
Don't give in