| Og jeg var så utenfor, så nedbrutt og trist.
|
| Jeg tenkte jeg gjør det slutt, først som sist.
|
| Men jeg kom på bedre tanker, ringte en venn,
|
| men før jeg hadde stotret tragedien frem,
|
| så sa han: Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
|
| at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.
|
| Skituren blei avbrutt, da jeg brakk en fot.
|
| Jeg lå der helt alene, uten livsgnist og mot.
|
| Så kom der en dåsemikkel plystrende forbi,
|
| han så på meg og flirte, det er gøy å gå på ski,
|
| og han la til: Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
|
| at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.
|
| Jeg var i ferd med å miste min tro.
|
| Jeg var engstelig og redd, eide ikke ro.
|
| J eg gikk til presten og sa det som det var
|
| og du kan jo gjette hva jeg fikk til svar:
|
| Det går nok over, gutten min, slapp av og ta det rolig,
|
| at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig.
|
| Så sang jeg denne visa til disse tre det gjalt,
|
| og de ble fryktelig i fra seg og sa de hadde handlet galt.
|
| De ba meg om unskyldning, og gråt kjære tilgi.
|
| Jeg ble helt forskrekka og hørte meg si:
|
| Det går nok over, slapp av og ta det rolig,
|
| at det varer er ikke trolig, så vær ikke urolig. |