Lyrics of Om hundrede aar er alting glemt - Lumsk

Om hundrede aar er alting glemt (original)

Jeg driver iaften og tænker og strider
Jeg synes jeg er som en kantret Baad
Og alt hvad jeg jamrer og alt hvad jeg lider
Saa ser jeg mig ingen Raad
Men hvi skal jeg være så haardt beklemt?
Om hundrede Aar er alting glemt
Da hopper jeg heller og synger en Vise
Og holder mit Liv for en skjøn Roman
Jeg æter ved Gud som en fuldvoksen Rise
Og drikker som bare Fan
Men hvi skal jeg fare med al den Skjæmt?
Om hundrede Aar er alting glemt
Saa stanser jeg virkelig heller Striden
Og ganger tilsjøs med min pinte Sjæl
Der finder nok Verden mig engang siden
Saa bitterlig druknet ihjæl
Men hvi skal jeg ende saa altfor slemt?
Om hundrede Aar er alting glemt
A nei, det er bedre at rusle og leve
Og skrive en Bog til hver kommende Jul
Og stige tilslut til en Versets Greve
Og dø som Romanens Mogul
Da er der blot dette som gjør mig forstemt:
Om hundrede Aar er alting glemt

(translation)

I drive tonight and think and fight
I think I'm like a capsized Baad
And everything I moan and everything I suffer
Then I see no advice
But why should I be so hard pressed?
In a hundred years, everything will be forgotten
Then I rather jump and sing a Vise
And keep my Life for a beautiful Novel
I eat by God like a grown Rise
And drinks like just Fan
But why should I go with all that scare?
In a hundred years, everything will be forgotten
Then I really would rather stop the fight
And times at sea with my tormented Soul
The world will probably find me sometime later
So bitterly drowned to death
But why should I end up so too bad?
In a hundred years, everything will be forgotten
A no, it's better to stroll and live
And write a Book for every coming Christmas
And rise connect to a Count of Verse
And die as the Mogul of the Novel
Then there is only this which makes me depressed:
In a hundred years, everything will be forgotten