| Åsmund kastad kufta blå | Åsmund flung his sapphire cloak aside, |
| Tok på ein fillutte flangi | And donned a tunic tattered as a winter field, |
| (Han) totte kufta var hoste god | He deemed the battered coat a loyal guide |
| I trollehender at gange | To brave the grip where trollish fingers yield. |
| Som han kom i den fystehallen | When first he crossed the shadowed threshold’s jaw, |
| Der så underleg vori | A strangeness drifted thick as mist at dawn, |
| Dukane var utor blodi dregne | The tablecloths were steeped in rivers raw— |
| Og ormane spelad etter bordi | And serpents played their music down the drawn. |
| Som han kom i den andrehallen | He entered next the second caverned room, |
| Han var i så mykin våde | Where peril pressed him close as frost to skin, |
| Ganne-kerid på golvi stod | The sorceress’s vessel stood in gloom, |
| Og trolli ivi ded råde | And trolls convened, their rule a sullen din. |
| Som han kom i den tredje hallen | Upon the third dark hall he set his gaze, |
| Der mone han bedre like | And found a hush more gentle on the bone, |
| Der var vene sengir upreidde | There beds like wine, unmade, their linens raise, |
| Og breidde med silki kvite | And silk lay pale as moonlight over stone. |