| Det var’ki i fjor fyrre fjoren |
| uti sankt olavs velde |
| eg sille livid av kongin taka |
| så seint um ein joldags kvelde |
| Eg tok kongin på min bak, |
| eg tottast meg vera ung |
| men som eg kom i durahallen |
| da falt en meg fer tung |
| Frem så kom den vigslekallen |
| så vel eg han monne kenne, |
| han slog med skrå i skallen |
| er’ki helligbrigdad enno |
| Dei slog meg skrå i skallen |
| ded tottist eg inkji lide, |
| skvette etter meg vigslevatten |
| eg kenne enno det svide |
| Dei skvette eld og eimyrja |
| og vigsale vatnid vide. |
| vigsale kom der eg stod |
| monne meg svide |
| Dei skvette eld og eimyrja |
| og vigsale vatnid vide |
| vigsale kom der eg stod |
| monne meg svide |
| Ded fornam på lando deiras |
| eg åtte der ingjo fred |
| så sprett eg beltid af kongins rygg |
| og sokk i jordi ned |