Lyrics of Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte - Dodheimsgard

Nar Vi Har Dolket Guds Hjerte (original)

Så tetnet tåken til sist
Så vandrer vi endelig til Dødheimsgard
Tilvaerelsens morkeste elementer
Har stenket jorden med en gravskjendig ild
Jaget av lyset inn I tusener av mørke år
Har dårenskap av menneskers lavmål havnet
Forst så gråt vi, men så drakk vi
Og frydes nå over smerten de må lide
Hvorhen, så fortumlet samler de seg
Under Jahves undertrykkende trone
Evighetens herskende fader
Har for dem gjort glede til sorg
For himmelen har brutt sammen
Dithen vil de ikke finne vei
For VI har drevet vekk den gode
Gjennom den ypperste og hoyeste makt
Senket himmelens motbydelige glans
Og så vent hjem til det ulme, mørke dyp
Som en hird av sortsjelede riddere
Ikledd den evige natts tåke
Styrket av den belge sol
Og døden over de som provde å felle oss
En fråtsende stank av råttent blod
Av himmelens styrtede sonner
Dunster opp fra fortapelsens avgrunn
Vi gremmes over deres lyse minner
Men hyller deres død

(translation)

Then the fog finally sealed
Then we finally walk to Dødheimsgard
The darkest elements of life
Has sprinkled the earth with a grave fire
Chased by the light into Thousands of dark years
Has the folly of human lows ended up
At first we cried, but then we drank
And now rejoice over the pain they must suffer
Wherever, so dazed do they gather
Under Yahweh's oppressive throne
The reigning father of eternity
Has for them made joy into sorrow
For the heavens have broken down
They will not find their way there
For WE have driven away the good
Through the highest and highest power
Lowered the disgusting radiance of the sky
And then wait home to the smoldering, dark depths
Like a herd of black-headed knights
Dressed in the fog of the eternal night
Strengthened by the Belgian sun
And the death of those who tried to overthrow us
A corrosive stench of rotten blood
Of the fallen sons of heaven
Evaporates from the abyss of perdition
We resent their bright memories
But pay tribute to their death