| Modernist theme:
|
| Imagine our time seen from 1920, Europe after La Grande guerre
|
| Welcome mass electricity and socialites on cocaine
|
| The Roaring Twenties reverberating from America
|
| With radio commercials for automobiles
|
| Art Deco beaming back, robing every lady, her rooms and cities
|
| She votes, she works and is sexually awakened by Dr. Sigmund Freud
|
| As the New York skyline rises with the
|
| Empire State and Chrysler Buildings
|
| Jazz booms from Nouvelle-Orléans,
|
| Young couples Lindy Hop their way up
|
| The Weimar Republic in Germany, Dada in Berlin and Vienna
|
| Followed by the murder of Rosa Luxemburg in 1919
|
| The maiden of Socialism leads the workers towards the new dawn
|
| The Proprietors of Red labour the Third International
|
| Prussian theme:
|
| We’re the Wilhelmine Combattants of 1913
|
| Prussian Burschen aspiring to Scars of Fame
|
| Eyes und Nase covered, now let the Swords fly
|
| The sweet Folly of stitching gushing Wunden
|
| Drunk Students in Burschenschaft Uniforms
|
| Fighting the Mensur für no Grund at all
|
| The Jahrhundert ahead shall ridicule our Honour
|
| Lach at our Pride in Vaterland und King
|
| Modernist theme:
|
| New music follows the Stravinsky line of Le sacre du printemps 1913
|
| The motors of Modernism rev with T.S. |
| Eliot’s The Waste Land
|
| and James Joyce’s Ulysses in 1922
|
| André Breton and the Surrealists manifest in Paris in 1924
|
| Fritz Lang directs «Metropolis «in Babelsberg in 1927
|
| Prussian theme:
|
| Schau me in the Auge, sag you don’t like my Narbe
|
| The Prussian Blade gab me another Mouth
|
| i’ll keep on schnickschnacken to the Ende
|
| As the Wilhelmine Combattant of 1913
|
| Modernist theme:
|
| Ten years of merriness and hope before the Depression
|
| Unemployment nationalises Socialism, causing Armageddon
|
| German aggression expands from within to the East and to the West
|
| World War II ends with the nuclear sunset over the Japanese Empire
|
| UMGANGSKRIGEN
|
| Eg skrur på min menneskelegdom, skreiv du.
|
| Floden er skitten og full av lik, skreiv du,
|
| Eg skriv: Um du skal vinna, må nokon tapa.
|
| Eg skriv: Ingen hjelper ein som ikkje kan hjelpa.
|
| Tidi er ein isbre som utsletter spori etter oss, skreiv du.
|
| Ho skyv minnet fyre seg gjenom dalføret, skreiv du,
|
| Eg skriv: Lat andre ofra seg sigeren.
|
| Eg skriv: Utnytt dei veike til din fordel.
|
| Eg er guden som tok sjølvmord med å drepa sonen.
|
| Eg er kongane og hungerens brune tenner.
|
| Eg er elden som brann i Sodoma.
|
| Eg er ulven som sprengde Oklahoma.
|
| Eg er hornljod i kveldingi, hundeglam i skogen.
|
| Eg er Siegfried, jaga millom trei i natti.
|
| Eg er tunet, treet og kvinna han fann.
|
| Eg er sverdet, og armen som treiv det.
|
| Eg er Hod som skaut og Baldur som fell.
|
| Eg er Frigg som bag og mistelteinen ho gløymde.
|
| Eg er kniven som skar og såret som opna seg.
|
| Eg er skulden og han som ikkje angra.
|
| Eg var tridje verdskrigen som raste over hovudi,
|
| det uniformerte folket som aldri vart informert.
|
| Eg krossfesta dei arme til ljoden av raga,
|
| milliardane av liv som aldri klaga.
|
| Eg var torsoen som tagg på Colaba Causeway.
|
| Eg var den grønøygde jenta på gata i Mumbai.
|
| Eg var grapefruktsvulsten i drosjevindauga.
|
| Eg var rupiane dei naudkomne ikkje ville hava.
|
| Eg skreiv med barberblad i sanningis andlit,
|
| freste eit dikt for kvar von som døydde.
|
| Gjev dyri fred, send giftbegeret rundt.
|
| Drikk, saman fyrste gongen. |