| Mellom bakkar og berg ut med havet
| Between hills and mountains out to sea
|
| Heve nordmannen fenge sin heim
| Raise the Norwegian get his home
|
| Der han sjølv heve tuftene grave
| Where he himself raise the tufts dig
|
| Og set sjølv sine hus oppå deim
| And put his own houses on top of them
|
| Han såg ut på dei steinute strender
| He looked out on the rocky beaches
|
| Det var ingen som der hadde bygt;
| No one had built there;
|
| «Lat oss rydja og byggja oss grender
| "Let us clear and build villages
|
| Og så eiga me rudningen trygt»
| And then own the rudder safely »
|
| Han såg ut på det bårute havet
| He looked out over the stretched sea
|
| Der var ruskut å leggja utpå
| There was debris to lay on
|
| Men der leikade fisk nedi kavet
| But there were fish playing down the hut
|
| Og den leiken den ville han sjå
| And that play he wanted to see
|
| Fram på vetteren stundom han tenkte:
| In front of the vetter sometimes he thought:
|
| «Gjev eg var i eit varmare land!»
| "I wish I were in a warmer country!"
|
| Men når vårsol i bakkane blenkte
| But when the spring sun on the slopes shone
|
| Fekk han hug til si heimlege strand
| He got the urge to say home-grown beach
|
| Og når liene grønkar som hagar
| And when the slopes turn green like gardens
|
| Når det laver av blomar på strå
| When it makes blooms on straw
|
| Og når netter er ljose som dagar
| And when nights are as bright as days
|
| Kan han ingen stad venare sjå | Can he no city venare see |