Lyrics of Mellom bakkar og berg - Ane Brun

Mellom bakkar og berg (original)

Mellom bakkar og berg ut med havet
Heve nordmannen fenge sin heim
Der han sjølv heve tuftene grave
Og set sjølv sine hus oppå deim
Han såg ut på dei steinute strender
Det var ingen som der hadde bygt;
«Lat oss rydja og byggja oss grender
Og så eiga me rudningen trygt»
Han såg ut på det bårute havet
Der var ruskut å leggja utpå
Men der leikade fisk nedi kavet
Og den leiken den ville han sjå
Fram på vetteren stundom han tenkte:
«Gjev eg var i eit varmare land!»
Men når vårsol i bakkane blenkte
Fekk han hug til si heimlege strand
Og når liene grønkar som hagar
Når det laver av blomar på strå
Og når netter er ljose som dagar
Kan han ingen stad venare sjå

(translation)

Between hills and mountains out to sea
Raise the Norwegian get his home
Where he himself raise the tufts dig
And put his own houses on top of them
He looked out on the rocky beaches
No one had built there;
"Let us clear and build villages
And then own the rudder safely »
He looked out over the stretched sea
There was debris to lay on
But there were fish playing down the hut
And that play he wanted to see
In front of the vetter sometimes he thought:
"I wish I were in a warmer country!"
But when the spring sun on the slopes shone
He got the urge to say home-grown beach
And when the slopes turn green like gardens
When it makes blooms on straw
And when nights are as bright as days
Can he no city venare see