| Som å søke beskyttelse mot mørke
|
| i armene til et speil
|
| hos den som kastet deg ut
|
| fra din egen dyriske varme
|
| siden er du siamesisk alene
|
| med et nattlodd i hver av dine fire hender
|
| det er ennå før drukningen
|
| eller trekningen
|
| August
|
| plutselig fikk jeg øye på deg
|
| inne i det forlatte kjøkkenet
|
| et askebeger med en sammensnørt epleskrott
|
| en sigarett stump en kirsebærstein
|
| hvor mange dager eller uker
|
| er det siden det falt så heraldisk på plass
|
| et rundt blikkaskebeger med bunnen dekket av et svart kornete belegg
|
| som gjor med vulkansk aske
|
| det som roper i deg
|
| roper ikke på deg
|
| Mai
|
| annsiktet en nisje
|
| der står skuffen med det i deg som ennå gløder og varmer
|
| når det er stille virker tyngeloven større
|
| ingen frukt nå bare blomster
|
| jeg tenker på et gult eple i regnet
|
| det er spist
|
| dyrene er spist og kommer igjen
|
| vi blir ødelagt og kommer igjen
|
| det som ikke kan se seg selv ser gjennom deg
|
| Desember
|
| tilfrossne fotspor
|
| riller kvadrater kors fiskebeins mønster overstrødd med et tynt lag puddersnø
|
| så kontrasten mellom de opphøyde og de lave partiene blir tydelig
|
| der hvor mange individuelle spor møtes
|
| flyter de sammen i en nesten enhetlig ruglette tekstur
|
| overfloder av spor nærmer seg det sporløse igjen fra motsatt side
|
| det som ikke kan skrike selv har ingen angst
|
| det trenger ikke ditt skrik
|
| som å søke beskyttelse mot mørke
|
| i armene til et speil
|
| hos den som kastet deg ut
|
| fra din egen dyriske varme
|
| siden er du siamesisk alene
|
| med nattlodd i hver av dine fire hender
|
| det er ennå før drukningen
|
| eller trekningen |