| Bølgene skærer som en tidens kniv
|
| På de glatte svaberg som ennå står
|
| To øyne skuer utover de hav
|
| Som i fordums tider bar hans slekt til heder
|
| Et stille sinn lengter
|
| Etter atter å heise seil
|
| En sverdram hungrer
|
| Etter nidmanns strupe
|
| En bortglemt skatt er nå gjennfunnet
|
| Båret ut fra Midgards mørke
|
| Den kraft skal aldri mer forsvinne
|
| Den voktes av en mann fra Hordaland
|
| En sorgtung natt er snart over
|
| Et fordums minne lyser opp
|
| En vind blåser støv fra et gammelt sverd
|
| To ravner varsler hans komme
|
| Solen går ned i vest
|
| Han løfter sitt stolte ansikt
|
| Han skuer mot Nordstjernen
|
| Mannen fra Hordaland
|
| Waves are cutting like a knife of time
|
| On the slippery rocks that still stands besides the shore
|
| Two eyes are eyeing the seas
|
| Towards the seas that once brought his ancestors glory
|
| A lonely mind is longing
|
| For the raising of sails
|
| A swordarm is longing hungrily
|
| To cut the throats of cowards
|
| A forgotten treasure is now recovered
|
| Brought out from the darkness of Midgard
|
| Its powers will never again disappear
|
| It is guarded by a man from Hordaland
|
| A night of sorrow will soon be over
|
| Memories from ancient times will glow
|
| A wind blows away the dust from an ancient sword
|
| Two ravens will predict his return
|
| The sets in the west
|
| He lifts his proud face
|
| He looks towards the North Star
|
| The Man From Hordaland |